Allegro språktjenester

Allegro språktjenester blogger om språk og oversetting.

Vi som jobber i Allegro språktjenester, har en fantastisk utsikt fra kontoret i femte etasje i Leif Grung-bygget Blaauwgården i C. Sundts gate. Vi ser mot Ulriken i sør – noen ganger badet i sol, men ofte gjemt bak skyer og tåke, og mot Bryggen i øst, som myldrer av turister i sommermånedene og står pyntet med julelys langs gavlene i desember. Et litt mindre kjent, men like kjært bergensfenomen som vi kan se fra vår utsiktspost, er Beffen. En liten oransje og grønn balje av en båt som krysser Vågen fra morgen til kveld. Beffen har en lang og tradisjonsrik historie bak seg, opprinnelig som del av A/S Bergens Elektriske Færgeselskab (derav navnet Beffen), og har for lengst blitt et bergensk ikon. Den 24. oktober for en del år siden fulgte jeg min datter til barnehagen for å feire FN-dagen.

I first came to Norway in 1994, the year of the spectacular Winter Olympics in Lillehammer featuring Norwegian gold medallist Kjetil André Aamodt, whose first name I, and most of my fellow Englishmen, pronounced ‘kettle’. We like anything to do with a good cup of tea. I was determined to learn the language since I was planning to stay a while and watched avidly to see if I could pick up any handy words or phrases. In fact, this was my second meeting with the Norwegian language. The first was through Norwegian music. As a child, I’d idolised the Norwegian band A-ha, the members of which my friends and I referred to as Morten (easy enough), Pal (as in chummy) and Magne (as in mag and knee). Around the time of my first visit to Norway, the song titles and lyrics of various Norwegian metal bands were a hot topic in the English rock magazines of the day. I remember my bemusement at the fact that the vocalist of a metal band had chosen to call himself ‘Hat’.

Alle kjenner til denne påminnelsen om hvor viktig, for ikke å si livsviktig, det faktisk kan være å kunne kommareglene. Det var Per Egil Hegge som gjorde eksempelet kjent i en bok med samme tittel. For dem som trenger en kort oppfriskning, så bestemmer plasseringen av kommaet hvorvidt vedkommende lever eller dør. Plasseres kommaet etter "ikke", overlever han, i hvert fall inntil skribenten ankommer. Settes kommaet etter "ham", skal stakkaren dø med en gang. Et spørsmål om liv eller død med andre ord. Jeg ble minnet om dette nylig da jeg mottok en e-post fra en russisk dame.

Long before I started working as a translator for Allegro språktjenester, indeed before I had learned a word of Norwegian, I was already familiar with a lot of Norwegian sounds and words without even knowing it. I grew up in the wilds of Orkney, on the north-western tip of the mainland where the Vikings first pulled their boats ashore. Beside farms called Langskail, Vinbreck and Grindally and between the hills of Storafjold and Belyafjold. Among fields known as Rouansmouch, Swartland and Yarsdeels o` Grew and where the wind skoldered and hushled. Although I was vaguely aware of Orkney's Norse heritage, I knew next to nothing about Norway or the Norwegian language when I set off as an exchange student to spend a year at Voss Folk High School. This was before the dawn of the Internet Age when accessing information actually required effort, and it didn’t even cross my mind to visit the library and borrow a travel guide.